Tannpleie

Vi tilbyr våre pasienter alle typer tannpleie. Tannklinikken vår utfører alt fra årlig kontroll og rengjøring, fyllinger, rotfyllinger og kroner, til implantat, tannregulering og estetisk tannpleie. Når det gjelder implantater og tannregulering samarbeider vi med spesialister som utfører behandlingen ved vår klinikk. Vi har også god erfaring når det gjelder behandling av barn og personer med tannlegeskrekk.

Forebyggende tannpleie

Det årlige tannlegebesøket med kontroll og tannrengjøring, er grunnlaget for den forebyggende tannpleien. Her sjekkes alle tennene, tannkjøttet og munnhulen generelt. Hvis tannlegen mener det er nødvendig, tas det røntgenbilder for å bekrefte eventuelle hull i tennene og deres røtter. Om man oppdager og bekjemper karies på et tidlig stadium, kan man som regel redde tennene uten omfattende behandling.

Dette tannlegebesøket brukes vanligvis til en grundig rengjøring av tennene hvor tannlegen fjerner tannstein og polerer tennene. Jevnlig fjerning av tannstein er særdeles viktig for å forebygge mot tannkjøttbetennelse, såkalt periodontitt, i fremtiden.

Tannpleie for barn

Rutinekontroll av barnas tenner og deres bittutvikling er en viktig del av den forebyggende tannpleien. Rengjøring, fjerning av eventuell tannstein og karieskontroll inngår selvfølgelig i tannlegebesøket. Det er også viktig at tannlegen utfører en innledende vurdering av hvorvidt barnet vil trenge tannregulering i framtiden. Hvis dette er tilfellet, vil tannlegen henvise pasienten til en spesialist på tannregulering, en såkalt ortodontist.

I de fleste tilfeller holder det med ett tannlegebesøk i året for å få utført en slik rutinekontroll. Slik venner barna seg til tannlegebesøk og kan få fikset eventuelle problemer på et tidlig tidspunkt, når man fortsatt kan få det ordnet uten et større inngrep.

Fyllinger og kroner

Det å lage fyllinger og kroner er noe tannleger gjør daglig. Om man har fått hull i en tann er det viktig å behandle det kariesangrepne området, ta bort den skadde delen av tannen og forsegle området, slik at man unngår nye kariesangrep. Dette gjøres først og fremst ved hjelp av en fylling. Hvis hullet er stort eller det er svært vanskelig å finne feste for en fylling, slipes tennene noe ned og man setter på en krone.

Fyllinger

Det å reparere kariesangrepne tenner med fyllinger, tidligere kalt plomber, er en av de vanligste behandlingene som utføres hos en tannklinikk. Når man snakker om plomber, leder dette tankene mot amalgamfyllinger som ble svært mye brukt før og som fortsatt brukes i mange land. I Norge har amalgamfyllinger vært forbudt ganske lenge fordi de inneholder kvikksølv (Hg). Noen mennesker er svært følsomme selv overfor de ytterst små dosene med kvikksølv som disse fyllingene avgir.  Det er likevel en hel del land som fortsatt tillater bruk av dette materialet, ett av disse er Spania. Dessverre er det en del tannleger som fortsatt bruker amalgam. Disse fyllingene har en relativt god holdbarhet, men anbefales ikke, siden fyllingen vil avgi litt kvikksølv med tiden. Amalgamfyllingenes utforming kan også gi sprekkdannelse i tannen rundt fyllingen, noe som igjen kan føre til tannfrakturer. Dette er en virkning man vanligvis ser etter 10 til 20 år.

Vi bruker aldri amalgam. Istedenfor lager vi fyllinger av et plastmateriale som er ufarlig for helsen og ser penere ut i munnen, siden det er tannfarget. Det å reparere en tann som er kariesangrepet og legge inn en fylling, gjøres i løpet av ett enkelt tannlegebesøk. Hvor lang tid det tar, avhenger av hvor komplisert behandlingen er. Vanligvis tar det rundt en halvtime å lage en fylling.

Kroner

Hvis tannen er hardt angrepet av karies eller har fått en større fraktur som gjør det umulig å bygge opp en plastfylling, lager man en krone istedenfor. En krone kan lettest beskrives som en keramikkhette som tres over den skadde tannen. For at kronen skal passe best mulig, sliper man ned tannen før kronen settes på. Kronen lages i et tannlaboratorium hvor man etterligner den opprinnelige tannen, slik at den nye kronen både ser naturlig ut og passer inn i tanngarden.

Hver krone vil altså være spesialtilpasset pasientens munn. Tannen slipes først ned av tannlegen og deretter tar man et avtrykk av tannen. Dette avtrykket bruker tannteknikeren så for å lage den skreddersydde kronen. Pasienten får en midlertidig krone som beskytter resten av tannen. Når kronen er ferdig, byttes den midlertidige kronen ut med den nye. Behandlingen krever to tannlegebesøk med omtrent én ukes mellomrom.

Rotfyllinger

Rotfyllinger, eller endodonti, er behandlingen som kan tilbys dersom kariesangrepet er så dypt at det har oppstått infeksjon i tannroten og -nerven. Dette kan ikke lenger avhjelpes med en fylling eller krone, man må rengjøre hele tannen innvendig og dette vil drepe tannen. Behandlingen går ut på at man beholder tannens harde ytre lag, men renser ut tannpulpa og nervene helt ned i røttene. Når dette er utført, fyller man tomrommet og tannen forsegles. En slik behandling krever vanligvis minst to besøk. I enkelte tilfeller er den øvre delen av tannen så skadet at den må byttes ut med en krone. Selve rotfyllingen medfører altså ikke at man automatisk trenger en krone, men det er relativt vanlig at så er tilfelle.

Broer

I noen tilfeller kan man ikke utføre en rotfylling på grunn av sprekk i tannen som ikke lar seg tette ordentlig. Da må man trekke tannen. Som erstatning for den manglende tannen kan man velge mellom to behandlingstyper, nemlig implantat eller bro. En bro er tilsvarende flere sammensatte kroner. For å erstatte en hel tann brukes som regel en treleddsbro, dvs. en bro som inkluderer de to nabotennene i tillegg til den som ble trukket. Nabotennene brukes som brokar og broen tres på disse, på samme måte som en krone tres på en tann. Denne behandlingstypen starter vanligvis med at man tar et avtrykk av tanngarden, slik at man kan lage en bro som ligner de opprinnelige tennene. Deretter trekker tannlegen den skadde tannen. Man lar deretter tannkjøttet få gro til før man fortsetter behandlingen. Når tannkjøttet har grodd, kan tannlegen slipe til nabotennene på samme måte som for en vanlig krone. Man tar så et nytt tannavtrykk og tannteknikeren bruker disse to avtrykkene til å lage en pasienttilpasset bro.

Implantat

Hvis man har mistet en tann, kan man erstatte denne med et implantat. Implantatet består av en titanskrue som skrues fast i kjevebeinet. Denne skruen får så vokse fast i beinet før man fortsetter behandlingen. Når skruen sitter godt fast, skrur man fast en krone på denne. Behandlingen skjer i ulike trinn.

Ofte starter også denne behandlingstypen med at man trekker en tann og så lar både kjevebeinet og tannkjøttet gro. Når hullet etter tannroten er fullt av nytt beinvev, kan implantatskruen plasseres. Normalt tar det et par måneder før man kommer så langt. Deretter bør det gå et par måneder til før man fester kronen på skruen. Enkelte tannleger tilbyr montering av kronen så snart implantatet er på plass, men vi fraråder denne metoden.

Når passer det med bro eller implantat?

Hver pasient er unik og har ulike forutsetninger. Implantat egner seg best når det finnes et godt og friskt kjevebein å feste titanskruen i, samt at nærliggende tenner er hele og uberørt. Dersom nabotennene allerede har skader og eventuelt har fyllinger eller kroner, kan en bro være pasientens beste behandlingsform. I noen tilfeller finnes det heller ikke nok kjevebein til at skruene kan festes. Samtidig er det også et økonomisk spørsmål for pasienten. En bro er som regel rimeligere enn et implantat.

Proteser

Hvis det ikke finnes tenner å feste en bro til og kjevebeinet ikke er kraftig nok til å kunne fest implantatskruer i, er den siste utveien en uttakbar protese. Protesen lages av en tanntekniker som prøver å gjenskape den eksisterende tanngarden, slik at protesen vil se naturlig ut under bruk. Dette er den siste løsningen når man ikke kan bruke noen av de andre behandlingstypene. En del pasienter trives godt med protese, men mange synes at det er vanskelig å spise med den. Noe som ofte går i glemmeboken er at protesen tar bort mye av smaken i munnen ved å dekke over en del av smaksløkene.

Estetisk tannpleie

Estetisk tannpleie består av alle typer tannpleie som ikke gjøres av medisinske årsaker, men derimot for å oppfylle estetiske idealer.

Tannbleking

Den vanligste og enkleste typen av estetisk tannpleie er tannbleking. Det finnes to typer tannbleking, den som utføres hos tannlegen og den man kan gjøre hjemme. Førstnevnte gjøres i løpet av ett enkelt tannlegebesøk. Tannlegen rengjør tennene for plakk og tannstein. Deretter påføres tennene en gel som får virke en stund. Denne blekegelen påføres flere ganger etter hverandre, til tennene oppnår den ønskede fargen. Behandlingen tar omtrent én time.

Hjemmebleking fungerer på omtrent samme måte, men med et betydelig svakere blekemiddel. Pasienten får med seg en bittskinne og gel som påføres i skinnen. Så skal pasienten ha bittskinnen i munnen i løpet av natten i en ukes tid.

Skallfasetter

Fasetter er en annen type estetisk tannpleie. Om tennene er slitte, stygge eller dersom tanngarden ser rar ut, kan dette rettes opp med skallfasetter. Fasetten lages av porselen og tilsvarer omtrent en løsnegl som plasseres på tannens forside. Siden fasettene lages spesielt til hver enkelt pasient, kan man endre tannens størrelse, farge og form på enkelt vis. I tillegg kan man endre tannens plassering visuelt. Behandlingen utføres i løpet av to tannlegebesøk med omtrent én ukes mellomrom. Ved det første besøket tas det tannavtrykk som sendes til teknikeren. Avtrykket tas når man har slipt ned det helt ytterste laget av de berørte tennene. Når teknikeren har laget fasettene, sementeres disse fast på tennene. Dette skjer ved det andre besøket.

Tannregulering

Tannregulering kan gjøres av enten medisinske eller estetiske hensyn. For at det skal være medisinsk begrunnet, må det være et spørsmål om funksjon, dvs. at pasienten ikke kan bite riktig eller tygge ordentlig med sin opprinnelige tannplassering. Estetisk handler derimot om alle andre tilfeller, hvor man bare vil ha en flott tanngard. Tannregulering utføres oftest på tenåringer som har mistet alle melketennene og hvor de permanente tennene har vokst ut, men det er ingenting som forhindrer bruk av tannregulering senere i livet.

Normalt vil justering av tannstillingen med tannregulering pågå i ett til to år. På barn kan man mange ganger starte tannreguleringen med en bittskinne som brukes om natten. Hvis denne bittskinnen brukes riktig, kan man minske justeringsbehovet for tannstillingen.